• Fiskelykke
  • Reingjærde
  • Catwalk
  • Brygge
  •  17 mai
  • toppbilde 1
  • toppbilde 2

Mer om veinavn og adresser

Hvem kan komme med forslag til veinavn?
 
Alle kan komme med forslag til vegnavn. Medvirkning kan skje gjennom for eksempel historielag, grendelag, velforening eller på eget initiativ. Kart som viser adresseparseller som trenger forslag til navn er lagt ut på kommunens hjemmesider hvor dere kan sende en direkte melding til de ansvarlig for prosjektet, eller dere selv tar direkte kontakt med servicetorget via telefon eller e-mail.
 
Viktig ved valg av veinavn
 
Husk at adressering og navning av veger først og fremst er et tiltak for at det skal være enkelt å finne fram for de som ikke er kjent, og ikke for at de som bor på et sted skal få en ”finest mulig” adresse.
Navnene må være lette å skrive, lese og uttale. De må vare entydige, dvs. det kan bare være en Tveitvegen selv om det heter Tveit flere steder i kommunen. Og det hjelper ikke om skrivemåten er ulik, f eks Kjærnli og Tjernli. Fonestisk høres dette helt likt ut når noen ringer inn til en nødetat. Navn bør ikke være lenger en 22 bokstaver inkludert mellomrom ellers krever det en forkortelse i matrikkel.
 
Navn bør bygge på og videreføre den lokale navnetradisjonen. Historiske navn, eldre stedsnavn eller andre navn som forteller om stedets kulturhistorie er gode utgangspunkt for vegnavn. Vegnavn skal være varige og overleve mange omskiftninger og bør ikke være knytta til tidsbegrensede eller politiske forhold.
Navn skal heller ikke velges ut fra markedsmessige hensyn, dvs navn som er knytta til et firma eller et bestemt eierskap til en bygning eller et område.
Personnavn bør man være tilbakeholdne med å bruke, og man kan ikke bruke navn på nålevende personer, det bør i hvert fall gå 5-10 år etter en persons død før navnet tas i bruk i en adresse.
 
Hva er en adresse?
 
En vegadresse består av Adressenavn (gate-/vegnavn) + adressenummer med evt. bokstav. Ved flere boenheter med samme inngang brukes også bruksenhetsnummer: f.eks. H0203
 
De fleste vegparsellene ligger altså i såkalt spredtbygde strøk. Her vil adressenummer bli tildelt etter avstandsprinsippet. Dette vil si at tildeling av adressenummer skjer i forhold til adressens avstand fra vegens startpunkt, angitt i nærmeste ti-meter. En avstand på 430 meter fra starten på vegen gir da adressenummer 43, eventuelt 42 eller 44.
 
Hva skal ha en vegadresse?
 
Bygninger som brukes til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet skal tildeles en vegadresse.
 
Hva er en adresseparsell?
 
En adresseparsell er en veg eller vegstrekning i områder med offisielle adresser som er tildelt adressekode med tilhørende adressenavn. Adresseparsell kan også være gater, plasser og områder.
Du kan se forslag på inndelinger hvis du klikker på kartet her.
 
Saksgang:

Arbeidet med å tildele veinavn kan i grove trekk oppsummeres
slik:
- Dele inn veinettet i adresseområder.
- Folkemøter på ulike lokaliteter i kommunen, engasjering
av stedsnavnkonsulenter.
- Samle inn forslag til veinavn.
- Navnekomiteen innstiller på forslag til veinavn.
- Navneforslag legges ut på høring.
- Kommunestyret vedtar veinavn.
- Registrere navnet i matrikkelen.
- Kommunen tildeler adressenummer og informerer
eier/fester om den nye offisielle adressen(e).
- Kommunen setter opp nødvendige veiskilt.
- Den enkelte eier/fester pålegges å sette opp nummer
skilt på hus.
 
Lovhjemmel for adresseringsarbeidet:
 
Matrikkelloven kap 4
Matrikkelforskriften kap 12
For spesielt interesserte er det mye å lese i Statens kartverks Adresseveileder. Du kan også lese mer om adressering på Statens kartverks hjemmesider.
 
Adressetilleggsnavn
 
Matrikkelloven åpner for at gårdsnavn kan benyttes som en del av offisiell adresse i tillegg til veiadressen.
Det er imidlertid noen krav som må være oppfylt for at dette skal kunne godkjennes. Lovens forskrifter sier følgende:
”Når adressen gjelder et gårdsbruk, kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, jf. lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn.”
Det er også mulig å få adressetilleggsnavn på andre bygg i særlige tilfeller:
”Når adressen gjelder en særlig kjent institusjon eller bygning og allmenne hensyn taler for det, kan kommunen på anmodning fra registrert eier fastsette at den offisielle adressen også skal omfatte et navn på institusjonen eller bygningen.”
 

Kommunen vil ikke tildele noen adressetilleggsnavn nå før hele prosessen med tildeling av vegadresser er ferdig, men forespørsler kan sendes inn nå så vil de bli behandlet seinere.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS