Forsøksordning med kommunal etablering av scooterløyper

Nesseby kommune er som en av 5 kommuner i Finnmark med i en forsøksordning som gir kommunen adgang til å etablere nye snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Den reguleres ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Miljøverndepartementet har iverksatt en ny forsøksordning for perioden 2014-2018, som gir kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Den reguleres ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven. Miljøverndepartementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket. Den beskriver planprosessen kommunen må gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder for etablering av løypene.

Forskriften finner du her.

Regjeringen har understreket at kommunene i forsøket bør ha som mål å gjennomføre gode lokale prosesser, og vektlegge hensynet til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø, jamfør forskriften § 3.

Forsøket åpner for fornøyelseskjøring i etablerte snøscooterløyper. For all annen motorferdsel i kommunen gjelder fortsatt motorferdselloven. Forsøket omfatter ikke løyper for ATV.

Mer informasjon om bakgrunnen for forsøket finner du i høringsbrevet fra Miljøverndepartementet av 30. mai 2013.

Miljødirektoratet vil formidle informasjon og veiledning til gjennomføring av forsøket på disse sidene. Sidene oppdateres jevnlig.

Nedenfor finner du informasjon om:

  1. Hvem kan delta i forsøket?
  2. Hva er formålet med forsøket?
  3. Hvordan skal kommunen gå frem?
  4. Om planarbeidet og snøscooterløypene
  5. Evaluering av ordningen
  6. Eksisterende forsøk i sju kommuner

1. Hvem kan delta i forsøket?

Denne listen og dette kartet viser hvilke kommuner som har anledning til å være med i forsøket (pdf).

2. Hva er formålet med forsøket?

Formålet med ordningen framkommer av § 1 i standardisert forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper, som er å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for:

  • naturmangfold, friluftsliv og folkehelse
  • kommunenes praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i motorferdselsregelverket
  • lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring

Forskriften skal sikre helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres.

3. Hvordan skal kommunen gå frem?

Kommunestyret må først vedta forskriften, for at kommunene skal kunne delta i forsøksordningen.

Forskriften har vært på høring i forbindelse med utarbeidelsen, jamfør forsøksloven § 5 tredje punktum og forvaltningsloven § 37. Det er ikke nødvendig med ytterligere høring av forskriften før fastsetting i kommunene.

Kommunens planforslag må derimot høres etter reglene i plan- og bygningsloven.

Etter at kommunestyret har vedtatt forskriften, må den sendes Kommunal- og regionaldepartementet (Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 1. januar 2014) via Miljøverndepartementet (Klima- og miljødepartementet fra 1. januar 2014) for stadfesting. Siste frist for innsending av forskriften for stadfesting, og derved for å bli ansett som deltaker i forsøksordningen er den 1. april 2014.

Kommunen kan starte planprosessen for å etablere løyper før forskriften er stadfestet, dersom den ønsker det.  Kommunen kan imidlertid ikke treffe planvedtak om snøscooterløyper eller andre vedtak forskriften gir hjemmel for før forskriften er stadfestet.

Kommunen velger selv tidspunkt (dato) for når forskriften skal tre i kraft. Tidspunktet kan ikke være før forskriften blir stadfestet. Vi anbefaler at kommunen velger betegnelsen "straks" for å beskrive tidspunkt for når forskriften skal tre i kraft.

4. Om planarbeidet og snøscooterløypene

Forsøket gir kommunene adgang til å etablere løyper for å kjøre snøscooter i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trase for snøscooterløype, jamfør § 3 i forskrift om kommunalt forsøk med snøscooter.

For behandling av planer etter forskriften gjelder plan- og bygningsloven §§ 3-1 til 5-6 og §§ 10-1 til 13-4, med de unntak og særregler som følger av forskriften.

4.1 Plantyper og bruk av bestemmelser

I § 3 i forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper settes det som krav at løypene skal angis i arealplan eller reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Med arealplan menes følgende:

  • Kommuneplanens arealdel
  • Kommunedelplan for et område i kommunen
  • Reguleringsplan
  • Ikke tematisk kommunedelplan

 For mer informasjon om ulike plantyper og krav til planprosess:

Planen må inneholde et plankart som viser løypa som linjesymbol med sosikode 1164 Snøscooterløype. Her er et eksempel:

Forskriften setter også et krav om at kommunen skal gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart, samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. Adgangen til å gi bestemmelser om bruk av løyper er hjemlet i forskriften.

 

4.2 Samråd og medvirkning i planprosesser

Forsøket skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres, jf § 1 i forskrift om kommunalt forsøk om snøscooterløyper. 

Kommunene skal gjennomføre en planprosess med demokratisk medvirkning, i samsvar med plan og bygningslovens regler. Det vil si at plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning, samarbeid, samråd, offentlighet og informasjon skal gjelde for behandling av planer etter forskriften.

Det er av stor betydning at kommunen tidlig i planprosessen tar kontakt med aktuelle sektororganer og fylkeskommunen slik loven forutsetter. Innsigelsesmyndighetene er på sin side forpliktet til å medvirke i planprosessen fra et tidlig tidspunkt.

En god og ryddig planprosess fra oppstart er nødvendig for å sikre at relevante innspill blir gitt, og at innspillene blir vurdert i forbindelse med utformingen og behandlingen av planforslagene. Planmyndighetene har plikt til å iverksette aktive tiltak for å få til den ønskede medvirkning. Det bør bestemmes tidlig i planprosessen hvordan det skal legges til rette for en aktiv medvirkning.

Etablering av løyper gjennom arealplanlegging innebærer at plan- og bygningslovens regler om involvering av berørte interessegrupper kommer til anvendelse. Det åpner for at slike grupper får anledning til å komme til orde i beslutningsprosessen. Det er en forutsetning at næringsinteresser (herunder reindriftsnæringa), beboerforeninger, grunneiere, turlag og andre friluftsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, velforeninger, hytteforeninger og lignende får anledning til å uttale seg.

Se mer om medvirkning i planprosesser her:

4.3 Samtykke fra grunneier

Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret. Dette framkommer av forskriften § 3.

Samtykket må være skriftlig og foreligge før planen vedtas.

4.4. Begrensninger i adgangen til å etablere snøscooterløyper

I forskriftens § 4 angis en rekke begrensninger i adgangen til å etablere løyper. Snøscooterløyper skal ikke:

 a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven §§ 11-6 og 12-4

 b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder

Avgrensning av verneområder er vist i Naturbase.

Avgrensningen av de nasjonale villreinområdene fastsettes gjennom de regionale villreinplanene. Per i dag er ikke alle villreinplanene ferdigstilte. For de områdene som ikke har ferdige planer, bør kommunen bruke avgrensingen av villreinens leveområde slik det er kartlagt i grunnlagsrapportene fra NINA/Villreinsentrene. Slike rapporter er ferdigstilt for alle de områdene som skal omfattes av regionale planer.

I randområdet til villreinområder der ferdsel og annen aktivitet kan påvirke leveområdet for villrein direkte, viser vi til avsnittet lenger ned om hensyn i planprosessen. Det samme gjelder randområder for verneområder der motorisert ferdsel kan påvirke verneverdiene innenfor verneområdet.

c) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften

d) kreve terrenginngrep

Løypene må ikke kreve terrenginngrep, herunder planering og opparbeiding av terreng i barmarkssesongen. Kvisting og rydding av traseer regnes ikke som terrenginngrep, og kan tillates.

e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng

4.5 Særskilte hensyn i planprosessen

I § 3 i forskriften angis en rekke forhold/interesser som kommunen skal ta hensyn til i planarbeidet:

  • Støy
  • Ulemper for friluftsliv
  • Naturmangfold
  • Bolig- og hytteområder
  • Kulturminner og kulturmiljø
  • Sikkerhet for de som kjører, og andre

Det er viktig at kommunen har et godt kunnskapsgrunnlag, og at det sier noe om hvilke virkninger planen vil gi for de ulike hensyn, for å kunne ta de nødvendige avveiningene i planprosessen.

Når det gjelder kunnskap om naturmangfold kan informasjon hentes fra baser som Naturbase og Artsdatabankens Artskart.

Villrein er eksempel på en art som er sårbar for forstyrrelser, og som kommunen må ta hensyn til i planleggingen. I henhold til forskriften § 3 er det angitt et absolutt forbud mot etablering av løyper i nasjonale villreinområder. Ut fra hensynet til villreinen må kommunen også vurdere forbud i randområdene til de nasjonale villreinområdene, der ferdsel vil kunne påvirke leveområdet for villrein direkte. Kommunene må gjøre tilsvarende vurderinger for de 13 villreinområdene som ikke er utpekt som nasjonale. Disse kan også være svært sårbare for motorferdsel, fordi mange av dem er små. Avgrensningen av leveområdene ligger i Naturbase/villreinbase. Miljødirektoratet vil også oppfordre kommunen til å søke råd hos villreinnemda/Fylkesmannen i forbindelse med avgrensningen.

For kartlegging og verdsetting av friluftsområder viser vi til DN-håndbok 25. Håndboka er under revisjon og kommer i ny utgave vinteren 2014.

4.6 Krav til utredning

I planprosesser for avklaring av tillatt arealbruk stilles det en rekke krav til utredninger. Disse kravene følger av ulike regelverk:

  • Plan- og bygningsloven: Kap 4 i loven angir generelle utredningskrav, herunder krav om planprogram og planbeskrivelser
  • Naturmangfoldloven: De miljørettslige prinsipper i kapittel II i loven skal legges til grunn ved alle beslutninger som berører natur
  • Forvaltningsloven: Loven stiller krav til at en sak skal være tilstrekkelig opplyst før et vedtak fattes, jamfør § 17.

I tillegg til utredningskrav som alltid skal oppfylles i en planprosess, angir forskriften § 3 spesifikke krav til utredninger. Kommunen skal i planforslaget:

  • Utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet
  • Kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen.

Forskriften setter som krav at kommunen foretar en kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene i kommunen. Kartleggingen og verdsettingen skal skje med utgangspunkt i Miljødirektoratets veileder DN-håndbok 25 - 2004 – Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder.

Videre skal kommunen utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet. Utredningen skal fremgå av planbeskrivelsen når planen sendes på offentlig ettersyn, jf. Plan- og bygningsloven 4.2, første ledd.

4.7 Klage

Kommunens vedtak om å etablere snøscooterløyper kan påklages, jamfør plan- og bygningsloven § 1-9.

Klageretten gjelder uavhengig av om trasé for snøscooterløype er lagt inn i kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller reguleringsplan, jf. forskriften § 6 andre ledd som gjør et unntak fra plan- og bygningsloven § 11-15 tredje ledd.

Fylkesmannen er klageinstans.

4.8 Innsigelse

For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven § 5- 4. Dette innebærer at berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde.

I tillegg til innsigelsesgrunnlagene som nevnes i plan- og bygningsloven § 5-4, presiseres det i forskriften § 6 tredje ledd at også støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse.

En innsigelse mot snøscooterløype kan for eksempel være begrunnet i hensynet til naturmangfold, friluftsliv, jordvern, kulturminnevern, sikkerhetshensyn, eller at forslaget strider mot begrensningene i forskriften § 4.

Andre kommuner kan også fremme innsigelse mot forslag til snøscooterløyper i arealplan, jf. plan- og bygningsloven § 5-4 andre ledd. Sametinget kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse, jamfør plan- og bygningsloven § 5-4 tredje ledd.

Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken.

Miljøverndepartementet har i rundskriv T-2/13, gitt retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven.

5. Evaluering av ordningen

Kommuner som deltar i forsøket, plikter å medvirke til evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker med snøscooter og over brudd på forskriften her og på lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter som kommunen blir kjent med.

Opplegget for evaluering av ordningen er ikke fastlagt. Kommunene vil bli kontaktet om evaluering.

6. Eksisterende forsøk i sju kommuner

Sju kommuner har deltatt i et forsøk som Miljøverndepartementet inviterte til i år 2000, for å prøve ut nye måter å praktisere motorferdselloven på. Dette har vært Lom, Røros, Stor-Elvdal, Sirdal, Vinje, Hattfjelldal og Fauske. Dette forsøksprosjektet avvikles med virkning fra 1. mai 2014. Alle kommuner har søkt om å delta i den nye forsøksordningen, med unntak av Lom. Alle de sju kommunene kan imidlertid delta i den nye forsøksordningen.

Hovedmålsettingen for forsøket fra 2000 var å undersøke om motorferdselpolitikken i kommunen ble mer enhetlig og konsekvent, og om støy- og den totale trafikkbelastningen ble redusert når kommunens motorferdselpraksis kobles til kommunale planvedtak og planprosesser. Forsøket omfattet hele kommunens motorferdselpolitikk, både på barmark og snø, der kommunen skulle dele inn sine arealer i soner der motorferdsel kunne foregå og soner der motorferdsel ikke kunne foregå. Det vil si at all motorferdsel i kommunen (blant annet tillatelses- og dispensasjonspraksis på snødekt og barmark og ferdsel med både motorkjøretøyer, motorfartøyer og luftfartøyer) skulle være forankret i plan. Kommunene ble samtidig gitt større frihet på hele motorferdselfeltet til å bestemme hva slags kjøring som skal være tillatt og ikke, blant annet ved at nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark ikke gjelder.

Rapporten med evaluering av forsøket fra 2000 finner her.

I denne nye forsøksordningen er formålet å undersøke virkningene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse når kommunene gis myndighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter. Ordningen er således betydelig mer spesifikk enn forsøksordningen fra 2000. Det vil kun være traseer for snøscooterløyper som kommunen kan behandle i plan. For annen motorferdsel vil motorferdselloven og nasjonal forskrift gjelde fullt ut.

Kommunene vil som før ha anledning til å gjøre øvrig motorferdsel til et tema i den kommunale planleggingen, innenfor rammene av motorferdselloven og den nasjonale forskriften. På den måten vil motorferdselspørsmålet gjøres til gjenstand for helhetlige overveielser i kommunen, og denne form for disponering av arealer vil kunne ses i sammenheng med øvrig arealdisponering. Behandling av motorferdsel i kommuneplanen og eventuelt reguleringsplaner gir imidlertid ikke noe selvstendig rettsgrunnlag for motorferdsel i kommunen.

 

24.01.2014 Stian Lindgård
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut