• Fiskelykke
  • Reingjærde
  • Catwalk
  • Brygge
  •  17 mai
  • toppbilde 1
  • toppbilde 2
Foto: Eva-Maria Nilssen

Informasjon om bosetning av flyktninger i Nesseby kommune

Kommunestyret har vedtatt at det skal bosettes flyktninger i Nesseby kommune. Vi ønsker å informere om hva dette innebærer i praksis. 

Kort sagt så skal vi ta imot flyktninger som er klare for å bosettes i en kommune. Det er ikke snakk om å etablere asylmottak i kommunen. Bosetting av flyktninger skal ikke belaste boligmarkedet i kommunen. Private skal bygge boliger for flyktninger og andre som har behov for boliger.

Generelt om flyktninger

I tråd med internasjonale forpliktelser og norsk lovgivning innvilges det opphold og beskyttelse i Norge til mennesker på flukt.

Flyktninger er personer som får opphold i Norge fordi de enten fyller vilkårene i flyktningkonvensjonen, eller som står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller straff ved tilbakevending til hjemlandet. Enkelte asylsøkere har ikke et behov for beskyttelse som gir rett til asyl, men det foreligger likevel sterke menneskelige hensyn som tilsier at det bør gis opphold på humanitært grunnlag.

I 2013 vil det være behov for å bosette 8 500 personer på landsbasis i Norge. Prognosene viser at dette nivået vil vedvare i 2014 og 2015. Etter anmodning til kommunene om bosetting for 2013, viser Integrerings- og mangfoldsdirektoratets tall at det mangler 3900 plasser.

 

Flyktninger skal bosettes i en kommune

Flyktninger som har fått vedtak om oppholdstillatelse i Norge skal bosettes i en kommune. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har ansvaret for å finne en egnet kommune for flyktningene å bo i. IMDI koordinerer bosettingsarbeidet i Norge.

Myndighetene har et mål om rask bosetting. Dette innebærer at flyktningene skal bosettes i en kommune innen seks måneder etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse. For kommunene er det frivillig å bosette flyktninger, og det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette.

Det er altså flyktninger som er utredet og klar for bosetting i en kommune som kommer til Nesseby kommune, det er ikke snakk om å opprette et asylmottak i vår kommune.

Nesseby kommune vil ikke ta imot flyktninger før vi er sikre på at vi har egnede boliger til disposisjon. Vi tar ikke imot flyktninger før vi er trygge på at vi har på plass tilstrekkelige kommunale tjenester og kapasitet til å ta imot flyktninger.

IMDI har anmodet Nesseby om å ta imot 10 flyktninger i 2014.

 

Boliger til flyktninger

Administrasjonen jobber med å etablere boliger til flyktninger. Primært tas det sikte på at boligene skal ligge i området rundt Varangerbotn for å sikre nærhet til ulike servicetjenester som butikk, barnehage/skole og helsesenter. 

Boligen flyktninger får tildelt av kommunen er kun et midlertidig botilbud.

Målet er at flyktninger så snart som mulig skal skaffe seg egen leid eller eid bolig. Til dette formål har Husbanken ordninger som bostøtte og startlån.

Nesseby kommune inngår avtale med en privat aktør som bygger boliger til flyktninger. Kommunen trenger ikke å ta opp lån for å bygge boliger. Kommunen leier disse boligene fra den private aktøren for å videreleie til flyktninger. Flyktningen betaler så husleie på ordinær måte. Kommunen vil dermed ikke ha utgifter til flyktningboliger. En slik løsning hvor det bygges nye boliger, vil ikke belaste et allerede stramt boligmarked i kommunen. I tillegg så vil kommunen kreve at den private aktøren på eget initiativ bygger ordinære boliger for salg eller utleie for andre som trenger bolig i kommunen. Samlet sett så vil en slik løsning bidra til at det blir flere boliger tilgjengelige for alle.

 

Hva får kommunen igjen for å bosette flyktninger?

  • Flyktninger gir inntekter til kommunen i form av tilskudd
  • Vi får flere innbyggere
  • Vi får rammetilskudd for flyktninger som velger å bosette seg i kommunen
  • Vi får bygd nye boliger til flyktninger og andre innbyggere
  • Vi får flere arbeidsplasser i kommunen, dekt av statlige tilskudd
  • Kommunen og andre arbeidsgivere har problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Gjennom integrering og utdanning, så kan flyktninger dekke noe av dette behovet
  • Entreprenører og det øvrige næringslivet i kommunen øker sin omsetning

 

Kommunestyrets vedtak om bosetting av flyktningner

Kommunestyret i Unjárgga gielda/Nesseby kommune vedtok den 29.04.13 å bosette 10 eller flere flyktninger pr. år.  Vedtaket gjelder for perioden 2013 – 2016.

I tillegg til at administrasjonen jobber med å etablere egnede boliger for flyktninger, er vi i gang med å bygge opp en flyktningetjeneste. Det skal i første omgang ansettes en flyktningekonsulent som vil få ansvaret for tilrettelegging for og oppfølgning av flyktningene i henhold til krav som stilles til kommunen for dette.

 

Integreringstilskudd

Kommuner som bosetter flyktninger, mottar integreringstilskudd for flyktninger i 5 år etter bosetting. Dette er et tilskudd fra staten. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene.

 

Introduksjonsprogram

Ved å gjøre vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til introduksjonsloven. Formålet med introduksjonsloven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.

Introduksjonsprogram er et individuelt tilrettelagt program som løper over en avgrenset tidsperiode. Introduksjonsprogrammet, som er et helårig kvalifiseringsprogram for innvandrere i aldersgruppen 16 – 67 år, skal som hovedregel inneholde opplæring i norsk, opplæring i samfunnskunnskap, samt tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet.

 

Godt lokalmiljø er viktig

Som det fremgår her, er kommunen forpliktet til å tilrettelegge for at flyktningene skal komme i jobb og på sikt greie seg selv. Språktrening og kunnskap om nytt hjemland er viktig i denne forbindelse og tilegnes best ved deltagelse ute i samfunnet. I praksis betyr dette blant annet at vi vil møte flyktningene for eksempel på ulike arbeidsplasser i kommunen. All erfaring viser imidlertid at kommunal tilrettelegging ikke er nok. Vi er derfor avhengig av at frivillige organisasjoner og alle kommunes innbyggere for øvrig ”trør til” for at våre nye innbyggere skal finne seg til rette og trives her hos oss. 

 

 

 

 

 

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS